Leseopplæring

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.

111. Norsk. › I. Mål.

l 1. Lesing, a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold. Elevene …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en foran konsonantene. (Eks.: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.) c. Uttale av det enkelte ord. En kan skrive opp på plansjer enkelte …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… som er så einfelte som råd er. Sjølvlj odane og tvil j odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. f Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um …

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

2. høgtlesing og fortelling,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv. Ordene skrives best opp i vertikale rekker. d. Jevn lesing. Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med .at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en foran konsonantene. (Eks.: am em im om um …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, en I. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

Høgtlesing:¹ 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. »

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… a Betja til or 6, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren firma ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt.

Ein gjev òg turvande rettleiing om rett røystbruk.

I. Mål.

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene: Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»—

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

I. Mål.

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein gjev 6g turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

1. skoleår 60—100 ord pr. minutt

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje blir så stor at lesinga blir utydeleg og vanskeleg å skjøna.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

(Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c.