Tale og presentasjon

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

På elle klassetrinn må læreren ha sin oppmerksomhet rettet mot selve taleorgrnet hos elevene.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Språkiakttagelse er ikke noe mål i seg selv, men har til hensikt a utvikle elevenes språkf olelse og hjelpe dem til å variere og presisere sin uttrykksmåte i tele og skrift. .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Læreren må stadig skape sosiale situasjoner der elevene får øvelse i å bruke sitt morsmål.

NORSK. › MÅL.

Elevene må oppfordres til å fortelle om sine egne opplevelser, erfaringer og f entasibilder .

NORSK. › MÅL.

I skolen må en legge forholdene til rette for naturlige sosiale situasjoner der samtlige elever - enkeltvis eller gruppevis - får anledning til å legge fram stoff for sine medelever.

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Er det en trygg 'atmosfære i klassen, kan positivt formulert ■ og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjore det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De som leser noe annet og mer enn klassen for ovrig, kan holde foredrag i klassen, dramatisere et stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse ned det 0.1.

Elevene bør få stå fram foran klassen og fortelle fra bøker de har lest.

De bør få meddele det leste til de andre i klassen

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Elevene nå. få 6've opp evnen til ,å fortelle om egne opplevelser, hva de har lest, bilder de har iakttatt 0.1.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Det talte ord skal ha stor plass. Elevene må fortsatt få fortelle fritt, og oppfordres til å legge fram for medelevene stoff de har arbeidet

Læreren må skape situasjoner som gir elevene sjanse til å opptre både enkeltvis (f.eks. foredrag), og i grupper (samtale, diskusjoner).

foredrag

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK

I alle skoleår er det viktig at læreren nytter mye tid til å lære eleven å ordlegge seg rett og føre en naturlig samtale, slik at den blinde lett får kontakt med andre og blir sikrere i sin opptreden blant andre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

I disse samtalene må barna vennes til å snakke langsomt og tydelig, slik at de også kan forstå hverandre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Istedenfor bilder brukes leketøy og andre konkrete gjenstander i tilknytning til hver lyd. En legger stor vekt på riktig artikulasjon og god lyderingsteknikk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna forteller om ting eller hendinger de har opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En legger vekt på tydelig og riktig uttale.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… I undervisningen av sterkt svaksynte og blinde må en legge særlig vekt på følgende områder i norskopplæringen: a). Oppøving av et godt talespråk. Hos sterkt svaksynte og blinde kan en hyppigere stote på uttalefeil enn hes gjennomsnittet av vanlige elever. En bør derfor være oppmerksom på behovet for kyndig logopedhjelp …

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… skolen, og her ellers til mål: 1. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

SAMFUNNSFAG.

… og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s. . ) hvis undervisningen skal bli effektiv. Fagene gir anledning til atskillig muntlig framstilling. Dette sammen med bilde band, film og gruppearbeider skaper den avveksling som er nødvendig. I alle tilfeller setter fagene store krav til elevenes synsevne og leseferdighet. En …

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

En fortsetter med muntlig framstilling etter notater (på grunnlag av intervjuer eller over et gitt emne). Elevene bor få eving i å lese stoff med faglig innhold, idet en legger vekt på faktiske opplysninger og forståelse av tankegangen. Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling. Hjelpemidler. En viser til …

3. I Historie.

Fortællingerne maa ikke ved første Gangs Gjennemgaaelse gjenfortælles af Børnene.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Fagplanen legg opp til at elevane skal få bruka, øya og utvikla språket sitt i levande språkleg samhandling med andre.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntra elevane til å fortelja om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leik, song og rørsler kan knytast til munnleg språkbruk i innskulingsperioden og seinare.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Den munnlege uttrykksevna blir utvida og utvikla ved at elevane set ord på tankar, meiningar og kjensler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Samtala og fortel ja: Skulen må leggja til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Munnleg bruk av språket er den morsmålsaktiviteten elevane får mest bruk for seinare i livet.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Læraren må vera ein trygg og god samtalepartnar.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vera eigne tankar, opplevingar og røynsler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… seinare i livet. Læraren må vera ein trygg og god samtalepartnar. På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vera eigne tankar, opplevingar og røynsler. Bilete og tekstar er ofte høvelege utgangspunkt. Elevane må heile tida venja seg til å lytta til andre. På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyra dansk og svensk, slik at dei …