Målformer, variasjon og nabospråk

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

236 A Elementær innføring i språkvitenskap Hva er språkvitenskap Fagets avgrensning, kort historikk, språkvitenskapelige metoder Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Av omsyn til den språklege sjølvkjensla til elevane bør ein også ta sikte på å lære dei respekt for eigen og andre dialektar.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjoner og språkbruk. Ulike språklige uttrykksmåten informativt, appellativt, ekspressivt språk.

2. MÅL

- få innblikk i korleis tospråklegheit fungerer i samfunnet vårt

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Noe tid bør gå med til å vise sammenhengen og forskjellen mellom samisk og norsk språk.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- dialekter

B. TILVALGSSTOFF

Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

B. TILVALSSTOFF

dialektar aktuelle språkproblem språkhistorie nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse) 3.2 Emneliste

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjonen vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

I. Språket som system › 11. Elementær stilistikk

- ulike fagspråk

I. Munnleg bruk av språket

… norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver noko kjennskap tii dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og …

B. TILVALSSTOFF

I opplæringa bør ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Om lag 1/4 av poesien, det novellistiske stoffet og sakprosaen skal vere pa sidemålet. 1 '

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Vidareføring av arbeidet på det 1. og 2. årssteget.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, har elevane rett til å få undervisning i begge måla.

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

2. MÅL

Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

2. MÅL

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En del av litteraturen skal leses på sidemålet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

SKRIFTLIG

… kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene. 5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I opplæringa må ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

V. Sidemålet

øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

På administrasjonslinja skal elevane bruke begge dei offisielle målformene.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Ein må og dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Det reint formelle må ein kunne redusere til eit minimum.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 334 I alt arbeid som er knytt til litteraturen, må ein av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, må elevane i det minste få kjennskap til den andre målforma gjennom lesing av tekstar.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

B. TILVALGSSTOFF

3.3.3 Sidemål Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

MUNNLEG OPPLÆRING

Elevane skal også ove seg i å oppfatte dansk og svensk tale.