Målformer, variasjon og nabospråk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

At elevane kan kjenne seg trygge anten dei nyttar bokmål eller nynorsk, er fundamentalt for den personlege utviklinga.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og stoffleg Em bør freiste i bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom de. to bruksområda

2. MÅL

Dette tilhøvet bør ein byggje vidare på i undervisninga.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.

5. VURDERING

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

B. TILVALSSTOFF

Slik må ein kunne auke elevane sin tame i å skrive og lese våre to offisielle målformer.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen.

A. KJERNESTOFF

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

B. TILVALGSSTOFF

… Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift. Sidemålet vil være både bokmål og nynorsk. De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra …

V. Sidemålet

- øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

B. TILVALSSTOFF

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken, det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

2. MÅL

98 representert med minst ein tredel av tekstutvalet. Eit av måla for norskfager er å gi opplæring i god språkbruk. Men "god språkbruk" ei ikkje eit eintydig omgrep. Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot. I …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Elevane skal ha opplæring i begge målformene (bokmål og nynorsk).

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale og skrift.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Det tener til å fremje slike viktige sider ved målsettinga for skolen som likeverd, toleranse, respekt for tradisjon og kulturarv.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

2. MÅL

Ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være på sidemålet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

SKRIFTLIG

Dessuten kreves det at elevene kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene.

5. VURDERING

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk og til fleirspråklegheit på Nordkalotten

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjoner og språkbruk. Ulike språklige uttrykksmåter: informativt, appellativt, ekspressivt språk.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

2. MÅL

… og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

A. KJERNESTOFF

- ulike fagspråk

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentleg del av den einskildes identitet

I. Munnleg bruk av språket

Ein kan lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Kjennskap til den andre norske målformen vil øke forståelsen av språk og språkholdninger generelt.

I. Kommunikasjon - forståing og teori

- omgrepet tospråklegheit og korleis dette verkar på kommunikasjonen

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

2. MÅL

I eit slikt samspel ligg dg forståing av korleis språket fungerer i ulike situasjonar, og språket som ein praktisk reiskap i dagleg bruk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF: