Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære
Språkhistorie og språkpolitikk
Mønsterplan for grunnskolen (1974)
Språkhistorie
Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER
… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie
også i 2 andre eksemplarer
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …
Andre trykk
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.
Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet
Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane få ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.
Andre trykk
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR
… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …
også i 1 annet eksemplar
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR
også i 1 annet eksemplar
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
også i 1 annet eksemplar
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være
Språkhistorie og språkpolitikk
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære
Rune
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
… Forandring og framskritt: (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelse smidler . Egypt/Kina — papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i …