Grammatikk

adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, art/kkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, inf/nitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

Adjektiv (eigenskapsord, adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futurum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn,hokjønn, hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), komplement, konjunksjon (bindeord), mål-led, objekt,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk: £« gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

… skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks. : Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

Å samle samme slag setningsdeler i grupper.

Å samla orda i grupper etter ordklasser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne og bundne artikkelen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv).

Sideordnende konjunksjon og (og—å).

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80) a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger. Skilletegn. Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske …

De tre kjønn.

finna namnorda i ei oppgåve.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei …

b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

b) setningsdelene —• subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen står først og begynner med da (eller en annen konjunksjon).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst …

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70 —80).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgaver: se 6. skoleår.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form entall ved hjelp av den ubestemte og bestemte artikkel.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først og begynner med da (eller en …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga ,skal dela hovudsetninga i to (70 —80).

Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå se ett og samme ord i forskjellige former.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma til å skilja ut apposisjon med, tankestrek og kolon føre opprekning elles som i 6. skuleåret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den ubestemte artikkel.