Menneske og miljø emne

MÅL.

1. Trær. Gran, furu, bjerk o. a. Rot, stamme, bark, kvister, blad, blomster, frukt, frø. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Erter, bønner, korn i blomsterpotter, frø i jordstykke. . . . Forskjellige slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. „ . Skogbunnen: Mose, lyng o. s. v.; lauvfall. Blomst. Bær. Sopp. Bekk, opkomme, dam, tjern.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

III. Rettleiing.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar, Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

11. Minstekrav.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda.

MÅL

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv) Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Sommerminner : Dyrelivet om sommeren. Reir, hi, unger, egg, insekter, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

LÆRESTOFF

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er imidlertid viktig at geografi i alle sammenhenger står fram med en klar profil som legger vekt på helhetsforståelse, sammenheng mellom natur- og kulturforhold og en romlig dimensjon.

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk. Ressurs- og miljøproblemer Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer EMNER TIL VALG (ettemne)

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I dette ligger også kunnskap om overutnyttelse og ressursknapphet, og at hva som faktisk er ressurser endrer seg med økonomiske og tekniske muligheter.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: Hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen går for seg. Konsekvenser av rask utvinning innenfor en næring.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling og biologisk og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

VERDEN RUNDT OSS

De skal lære om jordoverflaten og hvordan den stadig forandrer seg, om ulike naturforhold folk på jorda lever under og tilpasser seg, og om sammenhengen mellom fysiske faktorer, vegetasjon og dyreliv.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetting, kultur, religion og politiske systemer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… om sentrale samfunnsøkonomiske begreper, sammenhenger og problemstillinger ha kunnskaper om det internasjonale økonomiske samspillet og norsk økonomis avhengighet av internasjonal økonomi ha innsikt i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper om sentrale emner innenfor teoretisk økonomi, og kunne anvende disse til kritisk …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne til hovedtrekkene i utviklingen av sosialøkonomien Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne beskrive de viktigste økonomiske hovedproblemene og samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien 1d kunne gjøre greie for hva som kjennetegner de viktigste økonomiske systemene som markedsøkonomi, blandingsøkonomi, planøkonomi og …

Kapittel 1:

I nyere tid er fagets etiske utfordring særlig knyttet til innsikt i den historiske bakgrunnen for globale miljøutfordringer, sosial ulikhet, atomtrussel og moderne teknologi.

Formål

Samtidig er det nødvendig å vite hvordan økonomisk vekst kan innebære nye utfordringer med hensyn til miljø og bærekraftig utvikling.

Økonomisk geografi

Videre dreier det seg om nyere lokaliseringsteori og teknologiens innvirkning på global økonomi, arbeidsdeling og miljø.

Føremål

Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengar mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på miljøet og ei berekraftig utvikling.

Om fagene

Samfunnsøkonomi skal bidra til en forståelse av hvordan politiske beslutninger påvirker økonomi, miljø og velferd.