Menneske og miljø emne

MÅL.

4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

5. Om vinteren. Åker og eng. Dyreliv: Husdyr; husdyrstell. Fugler. Insekter. — Arbeid på gården. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.

I. Mdl.

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de ulike land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

LÆRESTOFF

Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste stoffene, naturlovene og menneskets utnyttelse av naturressursene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

2. MÅL

- utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet — kunne samarbeide og vise respekt for andre personårs meiningar og kultur

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen. Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet — utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform

ULIKE TEKSTER

De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi kunnskap om natur og teknikk i seg selv er en viktig del av kulturen.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

EUROPA

Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Innsikt i samspillet mellom natur og kultur og i sammenhengen mellom fortid og nåtid er avgjørende for at de unge skal forstå hvordan samfunnet utvikler seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… organisasjoner i det internasjonale politiske systemet og kunne analysere aktørenes ressurser, deres innflytelse og makt, mål og virkemidler 5c kunne gjøre rede for og drøfte problemstillinger i tilknytning til internasjonalt samarbeid og konflikt om sikkerhet, økonomi, menneskerettigheter, miljø, utvikling og bistand 5d kunne gjøre rede for det internasjonale politiske systemets institusjoner, organisasjoner, rettsregler og avtaler Mål 6 Elevene skal ha …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rede for norsk sikkerhets-og utenrikspolitikk og ha innsikt i Forsvarets og Det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon 6b kunne gjøre rede for og vurdere de virkemidlene Norge bruker for å nå sine mål på det ressurs-og miljømessige, forsvarsmessige, økonomiske, humanitære og kulturelle området 6c ha kjennskap til sentrale aktører i norsk utenrikspolitikk og kunne gjøre rede for hvordan den offisielle …

Formål

Faget skal også bevisstgjøre eleven i spørsmål som gjelder ressursbruk, miljø og bærekraftig utvikling.

Kompetansemål › Utviklingsgeografi

- forklare begrepet bærekraftig utvikling og drøfte miljøutfordringer som følger av økonomisk globalisering

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn, om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og om hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen, bidrar til denne forståelsen.