Menneske og miljø emne

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur.

NATURGEOGRAFI

- Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke .

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressursar. Naturvern. Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: Stimulere vitelyst og spørjelyst med utgangspunkt i naturen. Verte kjend med nokre dyr og plantar i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følgje livsløpet til ein plante. Plantar og dyr i hushaldet. Matlaging med råstoff frå hagen. Forteljingar og songar om plantar og dyr. Naturstig.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Plantar og dyr i ulike naturtypar: Observere og skrive om ulike miljø som innemiljø, skog, myr, ferskvatn, dyrka mark, strand, sjø og fjell. Særdrag ved dei ulike veksestadene. Dyreåtferd. Korleis plantar og dyr er tilpassa dei ulike miljøa. Årstidsveksling. Praktisk plantestell inne og ute, til dømes i skolehage.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi kunnskap om natur og teknikk i seg selv er en viktig del av kulturen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › VERDEN RUNDT OSS

De skal lære om jordoverflaten og hvordan den stadig forandrer seg, om ulike naturforhold folk på jorden lever under og tilpasser seg, og om sammenhengen mellom fysiske faktorer, vegetasjon og dyreliv.

INNLEIING

Geografi drøftar og forklarer samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- møte to av dei store, velordna samfunna og kulturane som tidleg utvikla seg omkring dei store elvane Eufrat, Tigris, Nilen og Indus. Arbeide med korleis dei til dømes gjorde seg nytte av store flaumar, utvikla teiknsystem og reiste svære byggverk som pyra- midane

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, ver, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn