Samfunnsfaglige perspektiver og metode

V. Soge › III. Rettleiing.

96 is 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis …

V. Soge. › I. Mål.

I siste skuleåret må elevane få kjennskap til grunndraga i samfunnsskipnaden vår.

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Y. Historie. › g. Mål.

I siste skoleår må elevene få kjennskap til grunndragene i vår samfunnsordning.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Perikles — og Athen på hans tid — i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller.

V. Historie. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpe elevene til — så langt råd er i denne alder — å forstå det samfunn de lever i — at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… i Egypt, jordbruksredskap —» — jordbruksredskap i Egypt, boliger —» — bosteder —» —- klær —»— klær —» — osv. Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt konger (Farao). De store kygg ver kene blir reist med treller som arbeidskraft. For aten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, …

V. Historie. › II. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. Det var ting for hver bygd

V. Historie. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til, så langt råd er i denne alder, å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

/ England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamf unnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

1. Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land. W.Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), …

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon. 4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett sk jerper straff en. Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte klassen osv.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

En middelalderby. Handverkerlaug.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav Kyrre var kanskje den første.) f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

88 b Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald. c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett skjerper straffen. Erstatningssaka.

I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdelen De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, hovdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler:

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Flerman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir sått fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.