Samfunnsøkonomi

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

/ England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamf unnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

Større varebytte. Byene får større betydning.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene.

V. Soge. › I. Mål.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tysk lands samling (187 1): Ein tek helst med dette; Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

England har svære økonomiske interesser allstad i verda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

V. Historie. › II. Minstekrav.

4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i midpunktet, seinare att i nokon mon i utkant.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams …

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

Det trengs mer penger for å hevde seg i krig.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

(Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er …

for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

/ England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

aukande folketal og varebyte i Vest-Europa

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Soge › III. Rettleiing.

… gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap. Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår. Liberalismen — Manchester-skulen. Faglag — politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Frihandel

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange