Lærebokbruk

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordineringen av undervisningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for losning av oppgåver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

I tillegg til arbeidet med grunnbøkene må en trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er aktuelle, og som engasjerer elevene.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgaver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole, danne ryggraden i undervisningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bor imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.

I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen. De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart, et fyldig bildemateriale og register.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Den bor videre være forsynt med utdrag av kilder, kart. et fyldig bildemateriale og register.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bor være utformet med sikte på at de også skal brukes som studieboker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig treningsform.

Del 3 a › 2. MÅL

Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid — Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen, men den kan være én brukbar måte ågå fram på (når man ser bort fra Emne 1, Samfunnskunnskap I, jfr.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, de store næringsorganisasjoner 0.1.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Den tolkinga lærebokforfattarar har gitt av fagplanen, er ikkje bindande for undervisninga. Læraren har alltid eit sjølvstendig ansvar i forhold til fagplanen.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Like viktig som læreboka blir aviser, oppslagsverk, statistikk, tidsskrifter og andre medier.

4. ARBEIDSMÅTER

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Den grunnleggjande kunnskapen om dei ulike emna er det naturleg at elevane går gjennom lærebøkene.

4. ARBEIDSMÅTER

… av både enkle og mer krevende arbeidsoppgåver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet til arbeidsoppgåver i samfunnsfagene. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller …

HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler Den grunnleggande kunnskap om de forskjellige emner vil det være, naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebokene bor derfor inneholde et variert utvalg av bade enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor historie vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller …

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk › 3.3. Kommentar til emnelista

Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografi er et fag der faktakunnskapen endrer seg raskt, derfor vil arbeid med oppdatert materiell utenom lærebøker være nødvendig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Det er derfor naturleg at både lærebøker og undervisning kan ha ei ulik teoretisk forankring.