Lærebokbruk

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

4. Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.),

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter leksjoner. Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dessuten skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som kre ver flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom korte lesestykker skal barna få a) et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b) skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet f ra, dersom boka passer for alderstrinet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

5. Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss. b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og oke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.