Lærebokbruk

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.✓

Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne, planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.¹ I 4. klasse bruker elevene boka

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en „bører“ på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Kvar elev må ha ei illustrert lesebok i soge og ei høveleg bok til å føra inn arbeidsoppgåvene i.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen som lesebok og som handbok. 1 I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra. og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgre klassene heime og.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å firma fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok A I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og norn ein B høyrer" på skulen med å lata fleire eller færre elevar, gjeva att den same leksa.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 . I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere fonnes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgare klassene heime og.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

V. Soge › III. Rettleiing.

… Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides nied dei vi brukar. Borna får ei historisk lesebok. Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men mn må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.✓

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker. Barna får ei historisk lesebok. De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgåver.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

* Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en -hører" på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgaver.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… økonomisk. En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt i naturens lover (vitenskap). I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime. En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka. Tida etter 1814. 1. Litt om politiske og …