Lærebokbruk

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berrse bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseverket bør dessuten inneholde: a. historisk stoff som først og fremst skal vise hvordan det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hos oss. b. geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellige fra det vi kjenner her heime.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra. og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgre klassene heime og.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å firma fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar. Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok A I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og norn ein B høyrer" på skulen med å lata fleire eller færre elevar, gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og oke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 . I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å verta glade i vokstrar og dyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere fonnes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok

111. Norsk. › I. Mål.

Elles må ein så langt råd er fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. skuleåret brukar elevane bok berre på skulen, i dei høgare klassene heime og.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de kan beundre.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a. typane er for små, b. storleiken på boka er uhendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c. roma mellom linene for små, d. papiret er gjennomskinleg, eller det kastar lyset for sterkt tilbake.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgaver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne mennesker som de beundrer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.

1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på