Lærebokbruk

Arbeidsplan.

Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at elevane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta serarbeid i III. og IV. klasse.

Til lesning av læreboka setter en av 1 av de 2 timene.

Lignende krav bør også gjelde framstillingen av Norges historie.

Den ville bli mer poengtert om viktige årstall, navn på personer og hendinger også ble trykt ute i margen.

En episk og billedskapende framstilling vil kanskje kreve et noe større sidetall enn de 250 sidene som er nevnt.

Det avgjørende er imidlertid at boka blir høvelig til bruk i realskolen.

Det ville være en vinning om boka hadde korte karakteristiske og rammende sitater, fyndord, små historier med poeng, kort sagt alle slags livgivende småtrekk og detaljer som gjør historien levende og skaper konkrete forestillinger hos eleven.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før lærebokgjennomgåinga.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider,

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet.

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver.

Pensum.

I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og bilete, og bokskrivaren bør rettleie om arbeidstilfang og pedagogiske hjelperåder.

Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet.

Her kan en ellers uten skade skjære ned »det litterære stoffet« som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.

— Læreboka i antikkens kultur- og samfunnshistorie bør være skrevet i en enkel, skildrende form og ikke være på mer enn om lag 200 sider.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Her kan en ellers uten skade skjære ned «det litterære stoffet» som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg og utsyn og dei viktigaste data i verdshistoria fram til 1815.

Læreboksforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet.

Pensum.

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før læreboksgjennomgåinga.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider vanlig oktav.

Arbeidsplan.

Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og læreboka i nordisk historie frå 1815 til våre dagar.

Arbeidsplan.

Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.

Den bør også inneholde stoff som ikke er beregnet på å læres til eksamen.

Pensum.

… revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane …

Pensum.

Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar). Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

For å løse slike små oppgaver trengs vanligvis bare lærebok, karter, billedstoff o. l.

I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. og 2., eller 2. og 3. bok.

Arbeidsplan.

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1815 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar.) Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

Mål, lærebøker og pensum som i den 3-årige realskolen.

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

Arbeidsplan.

Ein les så i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660.