Til innholdet
Studieteknikk
Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag.
Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff,
En begrunner kort hvorfor spesielle arbeidsmåter er hensiktsmessige.
Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom.
Studielesning (dybde- og skumlesning).
Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.
— referat
Likevel er det norsklæreren som har hovedansvaret for opplæringen i studieteknikk.
En går nå noe videre i læringspsykologi.
Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring.
finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene
intervju
— sammendrag
enkel rubrisering
— momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere)
Arbeidet med studieteknikk fortsetter.
En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.
lese og lage avsnittsoverskrifter
Skolen skal lære elevene gode studievaner. Denne opplæringen kan ikke knyttes til et bestemt fag eller til bestemte timer, men skal ha plass i all
Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.
— lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.)
Alle lærere har ansvar for at en slik opplæring blir gitt.
En må regne med at grunnleggende teknikker er innøvd før elevene kommer i 9. klasse.
— finne viktige setninger i et stykke
— notat- teknikk
Skoleåret bør likevel begynne med en oppfrisking.
Innøving av gode arbeidsordninger.
Det studietekniske stoffet gjennomgås i begynnelsen av skoleåret.
Fra og med 7. klassetrinn gjøres dette mer inngående.
8. Hver enkelt elev skal ha ordliste (fra 8. klassetrinn også for sidemålet), språklære, oppgavesamlinger og hjelpebok i studieteknikk.
Fortelling ved hjelp av notater.
Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,
Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.
