Til innholdet
Kunnskap om samfunnsordenen
- Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)
— Forvaltninga og den einskilde
En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.
VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.
Andre trykk
3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K)
En beskriver hovedtrekk i domstolspyramiden.
Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion
Det er også naturleg å komme inn på forholdet mellom ulike private ordningar (bl .a. kommersielle) og offentleg engasjement.
Her er det rimelig å komme inn på grunnlaget for og debatten om velferdsstaten.
Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser
— få innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse,
— Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger
I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks. trygdesystemet ikkje hører til
Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og administrativt fra nivå til nivå.
- få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold
Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv.
- Sametinget
Utover dette er sosial trygghet i vårt samfunn sett på som et sentralt gode som det offentlige har ansvar for.
— Ulike politiske systemer
Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med.
også i 1 annet eksemplar
Det kan for det første være aktuelt å presentere dette som en offentlig sektor, med eget budsjett og et apparat med sitt sett av hjelpeordninger.
Ulike politiske system
— Stortinget
— Regjeringa
- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling
3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet - Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og
- Domstolane
- Statlige forvaltningsorganer. Rekruttering, struktur, funksjoner. Kontroll med forvaltningen fra ulike hold
I behandlinga av velferdsstaten må prinsippa bak velferdsstaten ha ein sentral plass.
Elevene må få forståelse av at et samfunn kan organiseres på mange mater, og at de forskjellige elementer alle samfunn er bygd opp av, henger
For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt,
Andre trykk
- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen - Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken
Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.
For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt,
Andre trykk
Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet.
- Sametinget
— Regjeringa
få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold
Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.
For valtningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fyIkeskommuner, forholdet til rikspolitikken
Andre trykk
- Forvaltninga og den einskilde
Nokre hovudtrekk ved det politiske systemet
også i 1 annet eksemplar
Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.
— Stortinget
- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet
også i 1 annet eksemplar
— Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)
3.3.1. Politikk (K) Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing
Andre trykk
- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ
Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen
også i 1 annet eksemplar
Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane.
