Kunnskap om samfunnsordenen

I siste skoleår må elevene få kjennskap til grunndragene i vår samfunnsordning.

1. Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.

Nye samfunnslag:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald. c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing departemental nemnd vald gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2) Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Det er ikke alle mennesker her i landet i. dag som har adgang til alt den moderne teknikk har å by på: a.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

En folger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål …

I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten. Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830. 6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav …

V. Soge › II. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis dg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i midpunktet, seinare att i nokon mon i utkant. I England ikkje einvelde, men parlament.

Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regje- ringa til

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… de vi har nå. Europa ca. 1650—1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » — jordbruksredskap i » boliger i » — bosteder i » i » klær i » — klær i » osv. Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Ni lo vers vøm meisen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt — konger (Farao).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke-

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Noko om korleis dette styret verka for Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

92 og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen på hans tid i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Soge › III. Rettleiing.

Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

Gregor VII og kyrkjemakta.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike.