Tilgang til leseressurser

LÆREMIDDEL

7. Vanskegradert stoff til utfyllande lesing, oppslagsbøker og leksika.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I kvar kommune bør det vere ei lokalhistorie tilrettelagd for skolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

6. Skolebiblioteket. Rikeleg utval av barneog ungdomsbøker, bøker for vaksne, skodespel, lyrikksamlingar, antologiar med utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessutan biletmateriell og emnehefte til informasjonslesing. Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det blir da ei viktig oppgåve for læraren å finne stoff som høver til emnet, og å skaffe det til elevane.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

LÆREMIDDEL

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL › 3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk.

3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk. Dei treng ikkje ha illustrasjonar i samband med øvingane, men kan heller ha blanke sider som elevane sjølv kan teikne på.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppe læremidler.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Hjelpebøker og oppgåvesamlingar bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

4. Systematisk oppbygde hefte til bruk i leseopplæringa. Sjølvinstruerande og helst sjølvkontrollerande arbeidsoppgaver i tilknyting til tekstane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

107 Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

LÆREMIDDEL

Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

LÆREMIDDEL

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppa læremiddel.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane. Variert bokutval med tilmåta vekt på opplevingslesing, informasjonslesing, utfyllande lesing og oppslagsbøker.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

2. Ei bok barna kan arbeide seg glade i frå første dagen på skolen. Boka skal ikkje krevje kunnskap om bokstavar eller tal. Men ho må ha systematiske øvingar for å utvikle retningssansen og koordinasjon auge/ hand, øvingar med likskap /ulikskap 0.1.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Bilete og demonstrasjonsmateriell bør ein ha for handa, like eins lesestoff av ulik vanskegrad.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det er i det heile behov for mange slag læremiddel og mykje utstyr til dei ulike formål: modellar, ting frå det praktiske liv, lyd- og biletmateriell, bøker og andre trykte læremiddel.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.