Tilgang til leseressurser

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i leseheftene og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Boka skal ikke kreve kunnskaper om bokstaver eller tall.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Tilstrekkelig antall eksemplarer og i en del tilfeller klassesett.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Men den må ha systematiske øvinger for utvikling av retningssans og koordinasjon øye/hånd, øvinger med likheter/ulikheter 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved hjelp av bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

2. En bok barna kan arbeide seg glad i fra første dag på skolen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gjennom et rikholdig tilbud av morskapsbøker, etter hvert med økende vekt på kvalitetslitteratur, vil denne siden av leseopplæringen være et viktig korrektiv til den mer nyttebetonte studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …