Muntlig presentasjon

IV. Heimstadlære. › I. Mål. › mål:

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om dei dei har sett eller samla.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

… skolen, og har ellers til mål: l. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring …

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de bar sett eller samlet.

Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Barnets fortelling hører sammen med tegningen til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler.

Heimstadlærens interessevekkende stoff løser ut barnets levende og freidige muntlige uttrykk.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de har sett eller samlet.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla.

Barnets fortelling hører, sammen med tegningen, til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler.

Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturleg måte i hop med heimstadlæra.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, vert snart til «stilar» som vert det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling.