Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s. korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk …

2. MÅL

26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur. Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren brukar.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

Tolking av litterær tekst

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En del av litteraturen skal leses på sidemålet.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Litteraturlesinga bør elles stø opp under den allmenne samfunns- og kulturorienteringa som er ein viktig del av norskfaget si generelle målsetjing.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind og i skolebibliotek

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

B. TILVALGSSTOFF

Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese ca fire sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk

2. MÅL

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole 62 Hovedmålet med litteraturlesningen er å gi elevene innsikt i menneskelige forhold, utvikle deres samfunnsinteresse, oppøve deres språkfølelse og utvide deres ordforråd.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

B. TILVALGSSTOFF

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

2. MÅL

… bør tillegges om lag like stor vekt. Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese. Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff. Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet. Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Under arbeidet med litteraturen bør ein setje seg grundig inn i dei litterære verka som ein les.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur