Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

På dette klassetrinn bør en i tilknytning til de tekster som leses, foreta enkle stilstudier og gjennomgå kjennetegn for lyrikk og prosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.