Norsk historie

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1648) (kort): Både en strid mellom katolikken og protestanten, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. …

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. I. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › I. Mål.

Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel).

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn.

V. Soge. › I. Mål.

… steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i …

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper …

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Noe om bvordan dette styret virket for Norge.

Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet.

Erkebispen borte.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og …

V. Historie. › II. Minstekrav.

… bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… er. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. V é r 1 a g. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fr a Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge. › I. Mål.

… Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i …

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » —■ klede i » osb.

V. Soge › III. Rettleiing.

8. Det gamle Egypt, Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kort repetisjon av steinalder-f orhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

V. Soge. › I. Mål.

Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… dem støtte seg til grafisk framstilling. De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng. I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. …

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjø-landene, vestover

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord osv.). Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikke hadde tranlamper engang — bare bål.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.