Norsk historie

Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold.

Påvirkning fra februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › I. Mål.

2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr — og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar. b. Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkonge- rika. Vinn over …

Kongen herre over kyrkja etter strid.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

96 første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › I. Mål.

Husa dei budde i, klede — kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, maten dei åt — til kvardags og til fest.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge. › I. Mål.

… geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, maten dei åt — til kvardags og til fest. Det sterkaste sambandet finn …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

93 8 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 — Olav Engebrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Soge. › I. Mål.

2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske).

V. Historie. › II. Minstekrav.

… å støtte seg til arbeidsbok eller notater. Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt -— det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. › 18. Norge under Verdenskrigen.

18. Norge under Verdenskrigen. 19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30- årskrigen. Grensene …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

96 15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levd folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong berre bål. Kor lenge det er sidan.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Husdyr som de fikk seinere: ku og geit.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det 18. årh. og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 1660—1814. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det …

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.