Nordisk historie

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

Noreg og Danmark får sams konge. Sverige òg for ei tid, men Sverige greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje.

Danmark—Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Götaelv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. klasse. Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg t. d. ved at ein …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Var ikkje nåme nær så stort som no.

Demokratiet i Norderlanda.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 — de vi har nå.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. Danmark hadde då vori eitt rike i over 100 år. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. e. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 de vi har nå.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Grensene i Norderlanda 1660 dei vi har no.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

(Nevn at det var flere andre saker.)

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny …

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …