Lytting og visuell resepsjon

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur. Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk. Norskopplæringa kan delast i følgjande hovudemne: 1 . Høyre og sjå

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Det er likevel ikkje berre spørsmål om å utvikle evna til å ta imot.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- biletstudium (eg ser-setningar)

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør og dra inn lyd- og biletmateriale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk. «Lese»bilete. Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie. Artikulasjonsøving i samband med lydinnlæring. Leseøving …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1. Høyre og sjå

1. Høyre og sjå

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur. Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk. Norskopplæringen kan deles i følgende hovedemner: 1 . Lytte og se

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det kan skaffast gode innspelin- gar, bør dei brukast.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må syte for at elevane får mest mogeleg høve til å høyre norsk tale i timane. Talen må vere framført i naturleg tempo. Elevane må dg få høve til å høyre andre enn læraren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se, slik at de kan ta imot det de ulike kildene forteller.

ARBEIDSMÅTAR

Eit av delmåla for undervisninga er det å oppfatte og forstå naturleg norsk tale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få oppleve gleda ved at dei les for kvarandre og høyrer på utan at dei sjølv skal følgje med i same boka.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… — småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Øving i å høyre og sjå må derfor frå første stund vere ein viktig del av morsmålsopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sendingar på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bør utnyttast.

ARBEIDSMÅTAR

Som lytteøving høver og små forteljingar på lydband eller fortalde av læraren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det er mogeleg, bør det å gå i teater vere ein del av arbeidet med skjønnlitteraturen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling. Øving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det munnlege språket, slik elevane møter det hos seg sjølv, i sitt nærmaste miljø og i radio og fjernsyn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Denne øvinga bør skje i ein naturleg samanheng, i tilknyting til miljøet, forteljingar, samtalar, dramatisk verksemd, bilete, radio-, film- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan skjerpe inntrykket av lyden med små forteljingar, lydleik og rim der den aktuelle lyden er framheva.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Evna til å høyre og sjå er eit vilkår for ei naturleg språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

Sansetrening ved konsentrasjonsøving, øving i å lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein tydeleg uttale og trening i å høyre språklydane er derfor eit godt grunnlag for innøving av rettskriving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må og hjelpe elevane til å få kontakt med dei norsktalande elevane på skolen, slik-at dei også i fritida kan høyre norsk og vere i eit norsktalande miljø.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.