Lesing

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

2. MÅL

Litteratur- og litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til det overordna målet for faget, som bl. a. seier at undervisninga skal utvikle evna hos elevane til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Munnlege øvingar må få ein brei plass under arbeidet med det stoffet som er skissert i punkt 3.2.0. i emnelista, lesing.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.