Lesing

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit godt klassemiljø og gjensidig tillit vil gjere det lettare for eleven å kjenne seg fri og naturleg under slike øvingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimane skal elevane få større kjennskap til morsmålet og større evne til å bruke det, samtidig som dei skal få oppleve gleda ved å møte god litteratur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I direkte tilknyting til lesinga vil elevane ofte ha behov for spontan samtale og ordskifte.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.