Lesing

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

Lesning …

Mindre grupper - for tilleggsundervisning, repetisjon, leseøving, samtale, veiledning og elevsamarbeid.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

- for tilleggsunciervisning, repetisjon, leseoving, samtale, veiledning og elev samarbeid • Individuelt arbeid for oppgaver og 6'ving i lesning og skrivning, for veiledning og korreksjon.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved lesetekniske uvinger derimot, må eleven få hjelp til sikker lesning gjennom korreksjon og gjentatt 6"ving.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

… lesetekniske uvinger derimot, må eleven få hjelp til sikker lesning gjennom korreksjon og gjentatt 6"ving. Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner. Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning. Tilegnelsen av innholdet etter egen innsats virker som …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

En må fortsette med innøving av ulike lese- teknikker, alt etter den tekst en velger or. clen hensikt en har med lesningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

Leseopplæringen kan foregå i samlet klasse, i grupper og enkeltvis.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.

Selvstendig lesning eller frilesning må også være med i leseprogrammet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

… problemer som ligger dem på hjertet, men læreren bor også gi oppgaver som krever st de på forhånd studerer et emne grundig for de uttaler seg. Leseopplæring: eseopp Fortsatte Svinger i leseteknikk. Lyrikklesning. …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .

Norsklæreren må likevel sørge for at elevene får fortsatt øving og veiledning i de ulike leseteknikker.

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Sveiser i leseforståelse kan finne sted i forbindelse med slike tekster.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

"levene skal lese et visst utvalg av noveller, romaner, skuespill og lyrikk.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Den enkelte må trenes opp til å fange inn mest mulig samtidig ved hver enkelt fiksering, øke lesevidden og gjøre dette hurtigst mulig.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Det kreves ekstra tid til å innøve leseteknikk som mot virker dette.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

For å spare elevene bør faglesingen integreres med lesing i norskt ime ne.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

142 Punktenes plassering og nummer trenes ved hjelp av "lesekasser". Har elevene oppnådd sikkerhet her, går en over til leseøvinger i bok med store typer, senere normaltyper.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Leseferdigheten føres videre ved enkle lesespill (ord på lapper som skal ordnes i grupper, lapper med korte setninger som skal tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna).

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.

Staveøvelserne bor ikke helt ophøre, naar Børnene kan renlæse.

Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale.

… virkelig, nøiagtig Besked af Bøger. Staveøvelserne bor ikke helt ophøre, naar Børnene kan renlæse. Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale. Læreren bør ofte læse fore. De under b. opførte Vers og Sange bor først foresiges og videre foresynges, indtil Børnene saavidt muligt kan synge dem med. Naar Børnene er blevne mere færdige i …

Naar Børnene er blevne mere færdige i Læsning, kan Bogen tages til Hjelp.

I Indenadslæsning gives Hjemmelekser, ligesom det ogsaa kan ske med de nævnte Vers.

Indenadsleksen maa ogsaa altid være gjennemgaaet forud, indtil den nødvendige Læsefærdighed er opnaaet.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, …

2. I Modersmaal.

… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her vera ei av dei «stillferdige språkhandlingane» elevar treng som motvekt i ei larmande medieverd.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringa kan byggja på ulike prinsipp og metodar, og kombinera dei.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt. Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei må oppmuntrast til å lesa barne- og ungdomsbøker på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene skal øve opp evnen til å forstå norsk tale og lese norske tekster, og ferdigheten til selv å gi uttrykk for tanker, følelser og meninger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse. Skilt, oppslag, dikt, fortellinger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne. Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere. Lese: Lese bruksanvisninger, avisartikler, litteratur. Tekstanalyse.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.