Internasjonale samfunnsforhold

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Også internasjonal politikk får ein brei plass i VKII (bl.a. aust/vest-forholdet, våpenkappløp og nedrusting, og forholdet mellom i-landog u-land).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter. Fred og sikkerhet Konflikt og konfliktløsning i verdenssamfunnet FN I dette perspektivet kan en plassere FN, etablering av kamp for menneskerettigheter og forsøk på å etablere inter- Menneskerettigheter nasjonal lov.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg? Norsk tryggingspolitikk. Funksjonane til Forsvaret Noreg i internasjonalt samarbeid

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Årsaker til og konsekvensar av gjeldskrisa kan takast opp her.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(At det ikkje er sett opp mange underpunkt, inneber ikkje at emnet må behandlast kortfatta.) Ein bør likevel vere varsam med å la emnet bli ein omfattande historisk gjennomgang.

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Studiet av menneskers ulike levekår i forskjellige deler av verden vil være sentralt i faget.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

2. Staters åtferd Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Fagplan for geografi 401 nasjonalt samarbeid K Nord-Sørforhold K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan videre være aktuelt å peke på hovedtrekk i norsk økonomi i internasjonal sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan kan vi påvirke politiske beslutninger i slike spørsmål? Spørsmål …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå …

Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

— Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om …

INTERNASJONAL POLITIKK

Når punktet likevel er ført opp her, er det for å markere samanhengen med drøftinga av statssuverenitet, noko som også gir godt grunnlag for å forstå bakgrunnen for ein del av nasjonalitetskonfliktane.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15).

INTERNASJONAL POLITIKK

Kor stort rom er det for slikt samarbeid i ei verd av suverene statar?

EMNEPLAN › 3. klasse: norsk og internasjonal politikk

3. klasse: norsk og internasjonal politikk

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

(Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

INTERNASJONAL POLITIKK

EF kan i dette emnet behandlast som eit av fleire moglege eksempel på ein internasjonal organisasjon (jf. siste ledd i emnelista).

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hva som er fred og sikkerhet fører over til hva som gir fred og sikkerhet Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

74 politikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, skolepolitikk C Internasjonal politikk 1. Det internasjonale samfunn - Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk: nasjonalbegrep, nasjonale minoriteter, suverenitet, overnasjonal myndighet Folkeretten

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga.

INTERNASJONAL POLITIKK

organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap.

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Rustningskontroll

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Utenriksøkonomi og valutakurser

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Norsk sikkerhetspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.2.3.2 Kommentar til arbeidsstoffet i samfunnskunnskap Leseplan - valg av stoff Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet. Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. De fire første emneområdene …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Elevane må få orientering som kan hjelpe dei til å forstå kvifor verda i så høg grad er prega av krig og av konfliktar mellom nasjonar og trugslar om krig.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Også hva som er karakteristisk for underutvikling, bør drøftes.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig.