Internasjonale samfunnsforhold

Samfunnsfag › D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

M- . Verdens ernæringssituas jon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner , naturforhold og biologisk produksjon i havet, matvarer fra jordbruk og fiske, matvaresituasjonen, mulighet for økt produksjon, foredlingsproblemer.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- Ut jevningsproblematikk 3.3 Kommentar til arbeidsstoffet 3.3.1 Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi Leseplan - valg av stoff Emnelisten representerer en stoffmengde som er for stor til at alle emnene vil kunne få en fyldig behandling innen for 3 uketimer i ett år. En advarer mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de …

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Det internasjonale system og små stater

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

C. Norsk utenrikspolitikk

- Norge og internasjonalt samarbeid

Variasjoner innen et land og mellom ulike land, samt variasjoner i typene innbyrdes, f.eks. mellom NIC-land og andre u-land.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Folkeretten

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstaten Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

8. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.2.3.2 Kommentar til arbeidsstoffet i samfunnskunnskap Leseplan - valg av stoff Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet. Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. De fire første emneområdene …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Elevene må få innsikt og kunnskaper som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Ideologi og utenrikspolitikk

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

emne 9.) Jamvel om emnet her er oppført under «Det norske politiske systemet», er det ikkje til hinder for å knyte det heilt eller delvis til «Internasjonal politikk».

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Faget må mest mulig ta utgangspunkt i elevenes egen situasjon i hjem, fritid og skole, og bygge videre på disse erfaringene ut mot storsamfunn og internasjonalt samfunn.

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

D. Hydrologi

Man må se sammenhengen med det stoff som er behandlet i avsnittene om befolkning og næringsgeograf i.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Dette kan knytte dei ulike delane av emnet klarare samen, og vere med på å skape forståing for globale samanhengar.

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Ein del av problemstillingane kan gjerne knytast til dei ein kjenner frå studiet av norsk politikk (f.eks. samanlikning av rolla til massemedia, politiske ressursar), eller frå internasjonal politikk (f.eks. utviklingsproblematikk i emne 16).

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

C. Norsk utenrikspolitikk

c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

C. Arealdisponering og miljøvern

Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

Del 3 a › 2. MÅL

… et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal også fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale perspektiver.

D. Hydrologi

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Fritt valt emne (T) Kommentar: Dette opne emnet gjer det mogleg å ta inn stoff om norsk eller internasjonal politikk som elevar og lærarar ønskjer å behandle grundigare enn det planen elles legg opp til.