Til innholdet
Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk
Elevane bør få lære korleis dei på ein konstruktiv måte kan dra nytte av media, for mellom anna å skaffe seg informasjon.
Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier.
Ekskursjoner: Planlegge ekskursjoner for å samle opplysninger og inntrykk fra for- eksempel arbeidsplasser, museer, kulturminner, ulike naturtyper. Etterarbeid.
Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.
Elevane bør få arbeide med historiske kjelder.
Bruk av ulike hjelpemiddel og kjelder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medium.
Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.
Bruke sansene systematisk: Samle opplysninger ved for eksempel å observere ting og fenomener i naturen, høre på dyrelyder, kjenne på materialer, lukte og smake på
Ekskursjonar: Turar i nærområdet for å samle ting og opplysningar om natur og samfunn. Førearbeid og etterarbeid.
Informasjon og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informa- sjon.
Observasjon, intervju, enkle spørreskjema.
Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon.
Ekskursjonar: Planleggje ekskursjonar for å samle opplysningar og inntrykk frå til dømes arbeidsplassar, museum, kulturminne, ulike naturtypar. Etterarbeid.
Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.
Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilete og kart. Bruke oppslagsbøker.
Metodane for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er ein vesentleg del av faget.
Ekskursjoner: Turer i nærområdet for å samle ting og opplysninger om natur og samfunn. Forarbeid og etterarbeid.
Forholda må leggjast til rette slik at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapar, samtidig som dei og lærer å skaffe seg kunnskapar
De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende
Bruke sansane systematisk: Samle opplysningar ved til dømes å observere ting og fenomen i naturen, høyre på dyrelåtar, kjenne på materiale, lukte og smake på
Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.
Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.
Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.
Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.
Elevane bør få røynsle i å bruke historiske kjelder.
De må sikte mot å utvikle tanke- og arbeidsevnen samt evne til ansvar, lære å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter
Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med. Det er sentralt i emnet å gje kunnskap om kart og lære
Dei må sikte mot å utvikle tenkje- og arbeidsvanar som gjer at elevane lærer å lære, slik at dei på eiga hand kan søkje etter
I orienteringsfaget er metodane for å skaffe fram, registrere, arbeide med og presentere informasjon meir enn arbeidsmåtar.
Elevane skal lære å finne fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.
