Mennesker og naturmiljø

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Mykje villdyr folket var eit veidefolk (jakt og fiske).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid — samskipnad.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. a., kvist og blad. Forma og teikna kongler, bær, sopp. Frå arbeidslivet; Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting, Tømmerkoia, Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyreliv i skog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, bjørn, elg, rådyr, hoggorm, maur, — orrhane, tiur, rype, hakkespett. (Ein tek med berre dei plantar og …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og spenedyr. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta prøver ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul. Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. Klær. Spinning, veving.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Forma eller teikna båt, årar, auskar. Teikna fisk og reiskapar til fisking. Reinsa fisk (m. a. finna rognog mjølkesekker). Det fell lettast å gjennomgå økslingstilhøva om ein tek til med fisk og deretter tek for seg frosk, fugl og …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda —■ dei fyrste samfunna.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Tegne trær, blad, frukter Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing.

V. Soge › III. Rettleiing.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar, Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel).

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Hagen. Litt om blomar og tre i nærleiken av skulen, hageblomar eller viltveksande blomar, fargar.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

Hageblomar eller viltveksande blomar, fargar. Litt om dei insekt som vitjar blomane.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Dyr som finnes på stedet. (Katt. Mus. Hund. Småfugl.) Farge, levesett, karakteristiske trekk.

Krabbe, musling o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda dei fyrste samfunna.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge › II. Minstekrav.

Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Forplantningen hos planter, dyr og mennesker tar en ikke opp som selvstendig undervisningsemne.