Kritisk vurdering av historieframstillinger og historiebruk emne

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk. Ein kan samarbeide med kollegaer om oppgåver frå åndsliv, …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden og historiefaget.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

Del 3 a › 2. MÅL

En bør bruke arbeidsstoff som gir elevene anledning til å sammenligne ulike framstillinger, eller seiv ta stilling til originalkilder.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

I arbeidet med historie bør ein freiste å utvikle ei fagkritisk haldning, slik at elevane prøver å vurdere det biletet av verda som vert presentert for dei.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre kunne ta ansvar for egen læring kunne bruke informasjonsteknologi som hjelpemiddel i faget 2.2 Eldre …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

UTDANNINGSPROGRAM

Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Historieforståelse og metoder Hovedområde/ historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og hvordan fortiden bidrar til å prege dem selv som mennesker.