Historisk sammenheng

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene,

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Det innebærer at en må begrense seg til et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt.

C. Norsk utenrikspolitikk

110 3.2.3 Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å folge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, seiv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

C. Norsk utenrikspolitikk

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 legger mer vekt på oversikt over tid enn Alternativ 2, men målet for faget er likt for begge alternativer.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

EMNEPLAN

… styrke det generelle kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker.

C. Norsk utenrikspolitikk

Derimot er det antagelig best å gjennomgå de viktigste politiske ideologiene under historiekurset i 3. klasse, hvor man lettest kan få plassert dem i den sammenheng hvor de oppstod.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.