Historisk sammenheng

V. Soge. › I. Mål.

Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i✓ allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»). I 5. skuleåret fyrst

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I 4. skuleåret skal ein ta til med å hjelpa borna til å få greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid >). I 5. skuleåret fyrst tek sogeopplæringa i vanleg meining til.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»).

4. skuleåret. Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa

Kruttet og forandringen i krigføringen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

En må regne at for barna på dette alderstrinet ligger alle disse hendingene så omtrent i samme tidsplan, og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

Dei skulle òg ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

V. Historie. › I. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.

V. Soge. › I. Mål.

visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

V. Soge. › III. Rettleiing.

83 greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»). I 5. skuleåret fyrst tek sogeopplæringa i vanleg meining til.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

V. Soge › III. Rettleiing.

å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Når en er ferdig med et emne eller et avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff …

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Noe om hvordan dette styret virket for Norge. En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Over hundre års strider før hele Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Over hundre års strider før heile Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne.

og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p.

Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»).

Tidsavstand må ein freista gjera tydelege ved grafiske framsyningar, omskifta i dei tilhøve som ein skildrar, ved samanlikning mellom dei same slag ting (t. d.

I 4. skuleåret skal ein ta til med å hjelpa borna til å få greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng, Ein stør stendig opplæringa til kart og bilete.

. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider. ✓

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisning på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å forstå de forandringer som avstand i tid fører med seg.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.