Historisk sammenheng

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt. I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessutan ordna i emne, og det bryt i nokon mon med den kronologiske inndelinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Ein må prøve å utvikle sansen for tidsperspektivet og samanhengen i den utviklinga som har skjedd, så elevane betre kan forstå den verda vi lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein reknar ikkje med at ei fullstendig kronologisk gjennomgåing er formålstenleg på desse klassestega.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Emnene kan altså inndeles i tre typer: epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Orientering om den historiske utviklinga i visse område bør gje elevane større skjøn for situasjonen i dag og dei aktuelle problem i desse områda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

… vekt på tiden fra ca. 1700 og fram til våre dager. I en viss utstrekning vil det være nødvendig å trekke inn stoff fra tidligere perioder. I planen er stoffet samlet som emner. I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område. I andre emner …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordna i denne planen, men det vil ikkje seie at læraren er bunden til å følgje dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Andre gonger er stoffet samla som emne der ein med eit lengdesnitt viser korleis utviklinga på eit bestemt område har gått for seg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Fleire av emna kan ein sjå som sjølvstendige einingar, som kan behandlast uavhengig av dei andre, eller kombinerast med dei som tek opp nærskyldt stoff.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Flere av emnene kan sees som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget bør ein ta for seg nokre regionar og kaste lys over utviklinga i seinare tid og forholda i dag i dei områda det gjeld.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna er ikkje sette opp slik at det eine emnet treng byggje på det andre.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

Fra enevelde til folkestyre:

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

Før og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.