Heimbygdskunnskap emne
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. Undervisningsstoffet er forskjellig for de forskjellige bygder og landsdeler, efter naturen og arbeidslivet på stedet. Undervisningsplanen ordner en derfor efter heimstedet og det nærmeste grannelaget. Den retter sig efter årstidene. | Samfunnsfag | s. 31 NB |
MÅL. Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisning! i natursoge, geografi og soge, like eins som undervisning! i morsmål vert knytt til han. | Samfunnsfag | s. 32 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Med si eiga skildregåve har læraren når han fortel og teiknar, ei verdfull hjelperåd til å gjera situasjonen levande for barnet.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 67 NB |
«8. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om. Ikke alle bygder og byer er like rike» | Samfunnsfag | s. 67 NB |
