Handelshistorie

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge › II. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr 5 som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten vert ein norsk handelsflote bygd opp.

England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv euro- peerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskapar.

(Frihandel, alm. stemmerett.)