Fri lesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. Anvisning til mere interesserede elever af passende historisk læsning maa ogsaa anbefales. | Historie | 1903 s. 42 NB |
Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek. | Norsk | 1903 s. 9 NB | ||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. Forøvrig maa læreren lede og støtte elevenes læsning utenfor hvad der kan finde plads i undervisningen, ved at gi anvisning paa bøker som de kan finde i skolens bibliotek, eller paa anden maate. | Norsk | s. 54 NB |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime. | Historie | s. 41 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Borna må òg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.» | Norsk | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. 1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter … | Norsk5. klasse · utfyllende lesing | 1948 s. 64 NB | ||
«Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.» | Norsk | s. 46 NB | ||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | I. Kristendomskunnskap (med morallere). … siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv. Biografiske og andre opplysninger tar en med så langt det er nødvendig for å skjønne sammenhengen. En bør også ta med prøver fra literaturen i … | Norsk | s. 25 NB |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk. | Norsk | s. 23 NB |
IV. Gamalnorsk. › Pensum: Leseheftene til fri lesning må inneholde lett og morsomt stoff. | Norsk | s. 30 NB | ||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid. Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — og krav til egenskaper, utdanning. | Norsk9- SKOLEÅR | 1966 s. 88 NB |
«For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.» | Norsk | 1964 s. 22 NB | ||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Læraren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | |
ARBEIDSMÅTAR Elevane bør også oppmuntrast til fri lesing på eiga hand. | Norsk | 1980 s. 130 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | ARBEIDSMÅTER Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen. | Norsk | 1974 s. 44 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Språk, litteratur og kultur - finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing | NorskKompetansemål etter 2. årstrinn | 2013 Kompetansemål etter 2. årstrinn Udir |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing | Norsk |
|
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Snorre Sturlason. Av professor dr. Fr. Paasche. (Fri lesning). Illustrert. Kr. 0.45.» s. 179