Diskusjon og samtale som arbeidsform

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- diskusjon (klasse-, gruppe-) - utgreiing

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I direkte tilknyting til lesinga vil elevane ofte ha behov for spontan samtale og ordskifte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gruppesamtalar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma).

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

I dei høgare klassane skal spørsmålet om kjønnsrollene drøftast grundig.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

At dei slik får høve til å dele sine umiddelbare inntrykk med andre, kan ha mykje å seie for arbeidet vidare med stoffet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- rundebordskonferanse

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Etter at ein har gjort stoffet levande, er det viktig å gje plass til samtale.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… i muntlig framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Denne øvinga bør skje i ein naturleg samanheng, i tilknyting til miljøet, forteljingar, samtalar, dramatisk verksemd, bilete, radio-, film- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei.