Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske politiske systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

- Særtrekk ved dei ulike kanalane

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkaaalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp. I arbeidet med emnet kan ein ta utgangspunkt i faglege …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar. Ei viss drøfting av massemedia hører også heime …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Samfunnskunnskap 142 Massemedia som ein del av det politiske systemet blir også teke opp i emne 15 (aktørar i internasjonal politikk).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ei anna problemstilling som kan stå sentralt, er om kvinner vurderer og leiar etter andre verdiar enn menn når dei kjem i sentrale posisjonar (i politikken eller f.eks. som leiarar i arbeidslivet).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Opinionspåverknad må sjåast i lys av den samanhengen som mottakarane er i.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K) — Organisasjonar (utanom parti) som er med i den politiske prosessen: utvikling, ressursar, struktur, funksjon - Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkanalen («den demokratiske kanalen»), bl.a.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K) - Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her vil ein ha høve til å kaste lys over forholdet mellom kommuneadministrasjon, folkevalde og publikum på ein konkret måte.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkanalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Felles for desse typane av politisk påverknad er at dei ikkje går føre seg etter bestemte (formelle eller uformelle) reglar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

«Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 (som del av ei oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild), men omgrepet kan like gjerne bringast inn tidlegare i kurset.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kort sagt er det eit mål at behandlinga av massemedia gir rom både for maktog kommunikasjonsperspektivet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Spørsmålet kan gjerne drøftast i samanheng med emne 4 (den korporative kanalen) og emne 7 (andre former for politisk påverknad).

D. Beslutningsprosesser

D. Beslutningsprosesser

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobby verksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande. Det er også ønskjeleg at noko av stoffet får eit tverrkulturelt perspektiv. Den nærmare utveljinga av arbeidsstoff er opp til elevar …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

… og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane. (Dei blir ikkje tekne opp att i planen for kvar av kanalane.) Samanhengen mellom kanalane må komme fram. Det er også viktig å vektleggje kva høve til innverknad og handling kvar einskild har i det politiske systemet. «Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Det historiske perspektivet hører med, men må ikkje få dominere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hensikten er å vise hvordan systemet kan utnyttes av den enkelte.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Kommentar: Emnet skal gi ein presentasjon av «kanal modellen» og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Organisasjonar (utanom parti) som er med i den politiske prosessen: utvikling, ressursar, struktur, funksjon

Del 3 a › 2. MÅL

77 2 Det norske politiske system a) Kanaler fpr politisk deltaking Valgkanalen: — Partiene, utvikling, struktur og funksjon — Partisystemer - Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

Del 3 a › 2. MÅL

- Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon - Korporative elementer i systemet Andre former for politisk deltaking: Ulike typer ad-hoc organisasjoner og aksjoner. Sivil ulydighet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eit anna problem som kan takast opp i dette emnet, dersom det ikkje blir drøfta andre stader, er styringsproblem i demokratiske statar, f.eks. i forhold til utviklinga i korporativ retning (jf. emne 4).

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. Politisk deltaking - Former for deltaking og engasjement - Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representasjonsteorier - Velgeratferd - Ett-partisystem og flerpartisystem - Partienes

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Kjem kvar einskild samfunnsmedlem lett i strid med seg sjølv ved f.eks. samtidig å gå inn for økonomisk vekst (som fagorganisert eller næringsdrivande) og ressursvern (som veljar)?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.