Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Skolen må derfor leggje vinn på å la elevane få vere med når noko blir bestemt ved skolen, og skolen må hjelpe elevane til å utvikle sosiale holdningar og ansvar ved å bruke mange former for samarbeid i opplæringa.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Aktuell samfunnsdebatt bør trekkjast inn for å kaste lys over partia, deira ideologiar og standpunkt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

12 På same måten kan ein formidle kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane ved at elevane sjølv er med på å styre skolen og har innverknad på sin eigen situasjon.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Demokratiske styre- og samlivsformer i skolen vil for øvrig ikke bare si at elevene er med i de organer som er instituert i lov og reglement, men at de også er med på å bestemme over undervisningen og dens innhold og form.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Velgeratferd

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

1 .4 Forberedelse for samfunnsliv Skolen skal på den ene side forberede elevene for deres oppgaver som velgere og som tillitsvalgte i statlige og kommunale politiske organer.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Partienes struktur og funksjon, partisystenter

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Ein kan konsentrere seg om ei bestemt sak i forhold til det politiske systemet, eller ein kan behandle miljøpolitikk meir allment.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan kan vi påvirke politiske beslutninger i slike spørsmål?

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må tidlig få problemer å bearbeide, og de må lære seg til å bruke enkle geografiske betraktningsmåten Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del av nærdemokratiske beslutninger.

4. ARBEIDSMÅTER

Lokale saker som er interessante ut fra en geografisk synsvinkel, bør tas opp. Her kan det da legges vekt på politiske beslutningsprosesser og konsekvenser ved alternative valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

Demokrati og diktatur

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Da skolen i seg selv er et samfunn i miniatyr, kan undervisningen i noen grad dreie seg om skolens egne aktiviteter, elevrådsarbeid m.m.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

D. Hydrologi › 1. Politikk

Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Del 1 › FORORD

Gjennom allmannamøte og breiare meiningsutveksling blant elevane kan større grupper vere med på å få sin innverknad på vedtaka som bl.a. skoleutvalet gjer.

TEMAER › 2. Politisk tenkning fra antikken til i dag

2. Politisk tenkning fra antikken til i dag