Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og …

Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

Stemmeretten utvides.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), …

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land. W.Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også i politikken og åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3) Det hender ei bilulukke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei òg. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling i Odelsting og Lagting — sanksjon. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmanns- rett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte i klassen osv. 3 4

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, håndverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embedsmenn.

Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet), vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme).

7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen:

Røysterettskravet blir reist.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. …

Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget — sendt til regje- ringa til

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet), vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i midpunktet, seinare att i nokon mon i utkant. I England ikkje einvelde, men parlament.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2) Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn og jamna ut strid og samrådde seg om sams måte å gå fram på.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807—1814. Har derfor i de første 20 årene …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

V. Soge › III. Rettleiing.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.