Kulturell og religiøs identitet emne

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

I forbindelse med julefeiringen for eksempel bør læreren være oppmerksom på at ikke alle feirer julen på samme måte.

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Undervisningen i heimstadlære kan bidra til å skape kontakt og forståelse mellom de forskjellige grupper av elever ved å gi barna kjennskap til og respekt for hverandres hjemmemiljø.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verdensrommet: Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Ved sida av ei allmenn forståing av kva samfunn er, skal emnet ta opp kulturelle variasjonar, vist gjennom ulike kulturar, og gjennom møte mellom kulturar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Begrepet kulturkollisjon er viktig, og spenninger som oppstår mellom medbrakt religion og trekk ved det norske samfunnet, bør diskuteres.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Utfordringer i det pluralistiske samfunnet, der ulike religioner og livssyn er representert, vil være et sentralt tema.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

(Øst – vest, rike og fattige land.) Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

I arbeidet med ulike sider ved det samiske samfunnet i dag bør en også prøve å gi mening til begreper som etnisitet (kulturtilknytning) og kulturfellesskap.

Kultur

• presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk

Kultur

• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

Kompetansemål › Kultur

- definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre