Tverrfaglig kontekstualisering

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

På den almen-praktiske linjen vil atskillig geografi komme inn under «varekunnskap», «havlære», «navigasjonslære» og flere andre fag, liksom samfunnskunnskap har sterk tilknytning til mange av

I. Mål. › Generelle merknader.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

I. Mål. › Generelle merknader.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning- og formingsaktiviteter bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få i stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kunne bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er derfor ønskelig at undervisningen i samfunnskunnskap gjennom utenrikskronikker og økonomiske oversikter gir elevene orientering om samtidshendingene på en slik måte at kunnskapene i historie og geografi blir repetert og supplert.

I. Mål. › Generelle merknader.

Ellers må en nytte ut det tilfang av historisk og geografisk art som de yrkesmerkte fagene representerer.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene har også en rekke tilknytningspunkter til naturfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Så langt det er mulig, bør en forsøke å knytte geografien til stoffet i historie og naturfag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. I sammenheng med historiestoffet om steinalder- og bronsealdermennesker tar en med litt om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygméer, australnegrer o. fl.) med s’kte på å lære elevene å respektere den innsats som disse folkeslag har gjort ved å holde ut i ugunstige livsforhold.

15. Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler, særlig de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det er å ønske at nye opplegg til lærebøker 1 samfunnsfagene 1 barneskolen og ungdomsskolen blir koordinert. Dette vil gjøre det mulig å unngå unødig gjentaking av lærestoff. Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.