Til innholdet
Valg av forfattere og verk
Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.
Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.
Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.
Litterære emne: Små forfattarportrett.
Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.
Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utanlandsk.
— møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel
Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.
Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur.
Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.
Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet.
Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.
Prosatekster som essay, reiseskildringer, memoarer, brev og dagbøker kan også ha skjønnlitterære kvaliteter som gjør det aktuelt å arbeide med dem.
Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen).
Elevane må lære å kjenne eit tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyare litteratur.
— få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte
Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science
Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.
Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.
Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.
Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.
Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk og se profesjonelle teaterforestillinger.
Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen.
Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill
Spillefilm, fjernsynsteater o.a.
Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne.
Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.
Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.
Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.
Elevtekster.
Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen.
Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen).
Her må ein finne fram til tekstar frå røynsleverda til både gutar og jenter.
Litteraturutvalget må være variert og omfatte billedbøker, barnebøker, eventyr, sagnstoff, dikt, sanger, rim, regler osv.
Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet).
Da kan noveller og diktet være sentralt med utgangspunkt i teksters innhold, form, virkning av de andre litteraturformene.
Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster.
Med utgangspunkt i dikthefter, hørespill og leksikotekster arbeider elevene først med enkle fortellinger.
Sanger.
Samisk litteratur skal være representert.
Elevane må få kjennskap til og røynsle med ulike skjønnlitterære sjangrar ved at dei les eller høyrer dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel,
Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame.
Elevtekstar.
Elevane må få arbeide med eit utval av litteratur frå lokalmiljøet.
Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videoprogrammer, eldre fjernsynsteater og kunstneriske opplesninger og bilde eller i fjernsyn.
Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak).
Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar.
Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval.
Høyre, syngje og etter kvart lese små og store sidemålstekstar, mest skjønnlitterære.
Dette kan videreutvikles til andre genrer - blant, eventyr, sagn, grøssar, krim, science fiction osv.
