34

Skjøn er, o St. Hanse! din himmelblaa Dagi Norges fjeldhegnede Dale;Smaafuglenes Sang under Løvgrenens Tagtil Øret saa livligt mon tale.Mens Øiet af blomstrende Mark er forlystet,duftes os Sundhed i Brystet.

Skjøn er, o St. Hanse! din rødmende Nat,omspillet af luftende Vinde,hvor Solen knap daler i Vesten før bratden atter i Øst maa oprinde,og sammen maa smelte i favnende MødeAftnens og Morgenens Røde.

Hvad Ungdommen er i vort Liv her paa Jord,i Aaret er du, o St. Hanse!Og alt ifra Oldtid var Skik her i Nordat flette dig duftende Krandse,og høit lade Baalenes blussende Luestige mod Himmelens Bue.

Blus høit da fra Baaler i Døgnværkets Stund,du glædebetegnende Lue!Smiil yndigt, du Rødme saa varm og saa sundfra Himlens midnatlige Bue!Lys huldt for vort Øie, mens det dig kan skue,huldt over Gravmuldens Tue!

(C. Schwach.)

34

Skjønn er, o St. Hanse! din himmelblå Dagi Norges fjeldhegnede daler;Småfuglenes sang under Løvgrenens taktil øret så livlig mon tale.Mens øyet av blomstrende Mark er forlystet,duftes oss sunnhet i brystet.

Skjønn er, o St. Hanse! din rødmende natt,omspillet av luftende vinder,hvor solen knap daler i Vesten før bratden atter i øst må opprinne,og sammen må smelte i favnende møteAftenens og Morgenens Røde.

Hva ungdommen er i vårt liv her på jord,i året er du, o St. Hanse!Og alt ifra oldtid var skikk her i nordå flette deg duftende kranser,og høyt lade bålenes blussende luestige mot Himmelens bue.

Bluss høyt da fra båler i Døgnværkets stund,du gledebetegnende lue!Smil yndigt, du rødme så varm og så sundfra Himlens midnatlige bue!Lys huldt for vårt Øye, mens det deg kan skue,huldt over Gravmuldens tue!

(C. Schwach.)